Fjøset (Ladugården) på Jamtli tilhører Näsgården og viser tida rundt 1895. Under Historielandssesongen er dyra og jordbruket samt personal med som aktører i de forskjellige historiske gårdsmiljøene. Resten av året viser vi dyra og forteller om dem og om jordbruket til de som vil høre.
Det er mulig å få være med under melkingen.
Dyra på Jamtli er av landrasetype, det er gamle raser som har levd i Sverige i mange hundre år. I avlen vil man bevare mangfoldet, og det er ikke tillatt å avle på en spesiell egenskap. Landrasedyra er tålsomme og gode fôrutnyttere som kan livnære seg på det fôret som kan produseres i Sverige.
Det er mulig å få være med under melkingen.
Dyra på Jamtli er av landrasetype, det er gamle raser som har levd i Sverige i mange hundre år. I avlen vil man bevare mangfoldet, og det er ikke tillatt å avle på en spesiell egenskap. Landrasedyra er tålsomme og gode fôrutnyttere som kan livnære seg på det fôret som kan produseres i Sverige.
De svenske landrasene er i dag sterkt truede. Det finnes raseforeninger og genbanker der man jobber for å bevare disse rasene. På Jamtli finnes nordsvenske brukshester, fjellkuer, jämtgeiter og Hedemora-høns.
Fjøset er åpent onsdag og lørdag kl. 12.00–14.00. Hjertelig velkommen! For bestilling av gruppeomvisning kan man ringe Jamtlis booking på +46 (0) 63 150 107.
Fjøset er åpent onsdag og lørdag kl. 12.00–14.00. Hjertelig velkommen! For bestilling av gruppeomvisning kan man ringe Jamtlis booking på +46 (0) 63 150 107.
Den nordsvenske hesten er som rase knapt hundre år gammel, men har røtter som strekker seg tilbake til urminnes tider. Den svenske landhesten var en liten og hardfør, men var mot slutten av 1800-tallet blitt sterkt påvirket av innkrysning av både lettere og tyngre hesteraser. Som en reaksjon på dette, ble det satt i gang et arbeid for å renavle rasen rundt 1900. En milepæl i dette prosjektet var åpningen av Wångens hingstanstalt i 1903.
Den nordsvenske hesten ble på 60-tallet delt i to raser: Nordsvenske brukshest og nordsvensk traver, som i dag kalles kaldblodstraver. Den nordsvenske hesten er i dag en kaldblodshest med en gjennomsnittelig mankehøyde på 154-157 cm. Den er velegnet både som kjøre og ridehest.
For tida har vi tre slike hester på Jamtli: Una, Blacka og Rimma.
For tida har vi tre slike hester på Jamtli: Una, Blacka og Rimma.
Fjellkuer
I 1892 ble fjellkua anerkjent som den mest velegndede for nordsvenske forhold. På senere del av 1900-tallet var rasen i genetisk krise, og man ble tvunget til å krysse inn dyr fra andre melkeproduserende raser. ”Projekt Rädda Fjällkon” ble satt i gang, og med hjelp av økonomiske bidrag fra Svenska Världsnaturfonden samlet man sperma fra renrasede voksne okser med uvanlig opphav med tanke på lagring i genbank. Avlsoksene er sortert i fire grupper hvorav en, ”de fjellnära djuren,” behandlers spesielt på grunn av sin historie. Fjellkua er en utpreget melkerase, og har aldri blitt avlet for god kjøttsetning. Historisk var det viktig at dyra raskt la på seg fett for å klare lange og harde vintre, og da var evnen til å legge på seg kjøtt en uønsket egenskap. Rasen er småvokst, med en gjennomsnittlig voksenvekt på 430 kg. Det forekommer en ganske stor variasjon. Fjellkua har sterke ben og harde klover, noe som gir den gode forutsetninger for bevegelighet og til å finne mat.Fjellkua kjennetegnes også av god evne til å omsette grovfôr, noe som er en tilpasning til en ekstensiv driftsform og mye utmarksbeite. I gjennomsnitt melker ei fjellku 5500 kg. pr. år, men også her er det store individuelle variasjoner. Pr. desember 2006 var det registrert 1498 hanndyr og 3758 hunndyr av rasen.
På Jamtli har vi for tida tre fjellkuer. De heter Snäcka, Svarta og Krusidull.
Jämtgeita
Jämtgeita er en uforedlet landrase som er tilpasset seterdrift. Før var denne geiterasen vanlig særlig i Jämtland og Härjedalen. De geitene som finnes på Jamtli i dag stammer dels fra Skånes dyrepark, dels fra en privat besetning i Aspås i Nord-Jämtland, den såkalte Englastammen. Engla Persson kjøpte sin første geit, ei drektig unggeit ved navn Pinetta, fra Vannruns gård i Rödöns sogn. Geitene på denne gården hadde ifølge det folk sa vært på gården så lenge som den hadde eksistert, dvs. minst siden slutten av 1800-tallet. Geitene levde på gården i Aspås fram til 1991, da Skansen og Fredriksdals friluftsmuseum overtok dem. Jämtgeita er slankere og mer finlemmet enn for eksempel Göingegeita, og har et smalere og finere hode. Fargen er vanligvis hvit eller hvit med mørkere tegninger i brunt, svart eller grått. Behornede dyr er vanligst, men kollede dyr forekommer også.
Hedemorahøns
Hedemorahøna er den nordligste av de landrasehøns som er blitt bevart. De har lang tradisjon som brudegave og har levd i traktene rundt hedemora så lenge man kan huske. Rasen er normalt blå, svart, hvit eller nesten hvit, men det forekommer også hvetefargede eksemplarer.Dyra har en karakteristisk meget tett og dunrik fjærdrakt, noe som tyder på tilpasning til et kaldt klima. Bena kan være bare eller dekket av et lett fjærlag. Ei høne veier 1,5 til 2 kg, en hane 2-2,5 kg.
På Lillhärdalsgården 1785 er det tre små skifter som er innhegnet med skigard, og der dyrkes bl.a. rug, hamp og lin. To skifter brukes som beite. Vi pleier også å sette litt potet – det var jo på denne tida poteten kom til trakten. På Näsgåden 1895 er skiftene større. Der dyrker vi eng, bygg og poteter. Grønnfôr og havre kan også forekomme, og det finnes en liten kjøkkenhage. På Per Albin-torpet 1942 dyrker vi litt høy samt poteter og kjøkkenhagevekster.
Om vi får tak i gamle sorter, bruker vi dem. Slik frøvare er imidlertid ofte ikke godkjent for økologisk jordbruk. Ellers dyrker vi økologisk så langt det går. Alt arbeid gjøres med hest – og menneskekraft.
Med støtte fra Landstinget og Milko har vi bygget en hvilestall på Jamtli. Dermed har vi fått tillatelse til å åpne fjøset slik at våre besøkere kan få treffe dyra. Har man flaks kan man få være med på melking. Vi har valgt dyr av landraser av to grunner: dels fordi vi vil vise et historisk jordbruk, dels at vi skal være med å bidra til det biologiske mangfoldet. Flere av landrasene er klassifisert som utrydningstruet.
Jamtli vil dermed være et utstillingsvindu for disse rasene og deres organisasjoner. Vi vil dessuten kunne vise barn og voksne hvor melken kommer fra og hva vi kan bruke denne råvaren til. Ved hjelp av støtte fra meierisamvirket Milko har vi kunnet bygge Milkoland med eget meieri, der vi har muligheten til å demonstrere bl.a. ysting.